BIM-programmer som gjør det enkelt å vise både plantegninger og 3D-modell på nettbrett kan bidra til å bringe BIM ut på gulvet.

BIM må ut på gulvet

– De første BIM-teknikerne fikk jobb på hovedkontor hos entreprenører. Nå vil flere ha BIM ut på byggeplassen, sier faglærer Harald Selvær ved BIM-teknikerlinja på Fagskolen i Oslo.

0

Fagskolen som nå holder til i flotte, nye lokaler i Kuben yrkesarena, var den første BIM-teknikerutdanninga i Norge da den startet i 2008. Tilbakemeldingene fra bransjen tilsier at BIM-utviklingen går framover – men sakte.

– BIM må ut fra prosjekteringsmøtene og inn i byggemøtene, og videre ut fra formannsbrakka og inn i akkordlagene. Vi opplever ikke at det er slik i dag, sier Selvær. Fagskolen har nær kontakt med næringslivet for å tilpasse utdanningen til bransjens behov.

– BIM stopper ofte litt opp i prosjekteringsmøtene, så bransjen er interessert i folk som har kompetanse til å få det helt ut på gulvet. Derfor prøver vi å vri utdanningen dit, sier Ingolf Sundfør, teamleder BIM/Byggfag. Blant annet betyr det at studentene læres opp til å lære BIM videre med mest mulige effektive midler.

Saken fortsetter under bildet:

Faglærer Lars Dagalid (til venstre) med  BIM-teknikerstudentene Geir Morten Wilsgård, Tommy Veiby, Lars Rune Skei, Henning Habberstad, Torstein Olsen, Lars Johansen, Patrick Hem og Even Hoås på installasjonsteknikk

FDV for fullt
Selv om BIM ikke har kommet ut på ”gulvet” i særlig grad, skjer det mye i forhold til BIM-verktøyene.
– Flere leverandører jobber med programmene inn mot BIM på byggeplass, og med nettbrett- og smarttelefon-løsninger som også kan fungere inn mot FDV, opplyser Selvær. Løsninger for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) har lenge blitt trukket fram som et viktig bruksområde for BIM. 
– FDV kommer nå for fullt. På store sykehus som St Olav Hospital er det prøvd ut, men nå kommer også flere leverandører med løsninger for mindre kompliserte bygg, forteller faglærer Magnus Edvardsen.

Saken fortsetter under bildet:

BIM-teknikerstudentene Omar Azzouz (bakerst fra venstre), Torstein Olsen, Even Hoås, Patrick Hem, Henning Habberstad, Lars Johansen (skjult bak Henning), Yassin Berrissoul og Lars Rune Skei ved Fagskolen i Oslo.

Fallgruver
Hvis BIM virkelig skal utnyttes til riktig og effektiv bygging og montering, må det brukes til mer enn kontroller; også til å sette mål direkte i modellen, tror Sundfør. 
– Vi ser at en del programvare begynner å bevege seg mot det, sier han. Samtidig ser han særlig to fallgruver i forhold til å utnytte potensialet ved BIM.
– Den ene er at håndverkere ikke stoler på tegningene, men gjør som de alltid har gjort: Ser på tegningene som en rådgivende sak. Vi er nok fortsatt i en tid hvor tegningene – eller for den saks skyld modellene – ikke blir tatt seriøst nok, tror Sundfør. Den andre fallgruven er manglende praktisk kompetanse hos de som lager modellen.

Klare kontrakter
Og selv om mange har blitt flinkere til å modellere i 3D, er det fortsatt utfordrende å få modeller fra de ulike aktørene til å passe sammen.
– Hvis du skal ha tverrfaglig modellkontroll, må prosessen i prosjektet ha det som siktemål, understreker Selvær. Riktige kontrakter er sentrale for å lykkes med samhandling.
– Ut fra hva vi får høre, glir BIM-prosjektene mye lettere når kontraktene klargjør at man skal bruke BIM og levere originalmodeller, forteller han.

Saken foretsetter under bildet:

Lars Rune Skei (med ryggen til), Geir Morten Wilsgård og de andre BIM-teknikerstudentene ved Fagskolen i Oslo skal lære seg det de trenger for å bringe BIM ut på gulvet. 

Tekniske i bakleksa
Så langt opplever faglærerne ved BIM-teknikerutdanningen at det er betydelige forskjeller i hvordan bransjen har tatt BIM inn over seg.
– Rådgivere og byggentreprenører er gode, men tekniske entreprenører henger litt etter med å ta det bruk, mener Selvær, som har bakgrunn som rørlegger. Dette gjenspeiler seg også i søkningen til BIM-teknikerlinja.
– Vi sliter med å få inn ventilasjonsfolk, men det kan også henge sammen med at opptaket til BIM-utdanningen krever fagbrev, sier Sundfør.

Må øke effektiviteten

 Jens Petter Burud, direktør for teknologi og utvikling i Caverion

– Jeg er overbevist om at BIM kommer, for også vår bransje må produsere på en mer moderne måte, understreker Jens Petter Burud, direktør for teknologi og utvikling i Caverion. Han sikter til at all annen industri har økt effektiviteten, mens den har gått ned i byggebransjen.
– Bransjen kan ikke fortsette å henge etter, fastslår Burud. Han tror BIM-lærerne ved Fagskolen i Oslo har rett i at tekniske entreprenører henger litt etter byggentreprenørene.
– En del av byggentreprenørene driver med egenutvikling innen BIM. Når vi tekniske entreprenører har designansvar i totaltekniske entrepriser, hyrer vi inn rådgivere til å lage tegningsgrunnlaget. Foreløpig er det lite BIM-operatørkompetanse i tekniske entreprenørmiljøer, mener Burud. Samtidig er han ikke i tvil om at det vil komme, også i akkordlagene.
– Dette er framtiden, men ting går litt treigt for noen i byggebransjen. Sånn var det i overgangen fra papir til DAK også, påpeker Burud.

– Hele kjeden må tenke produksjon
– Vi må tenke produksjon og prosess i tid og rom, ikke bare 3D for å tenke 3D, mener markeds- og utviklingsdirektør Anders Bredesen i Oras. Foreløpig tror han ikke bransjen er klar for å supplere arbeidstegninger med BIM også ute på gulvet.
– Men utviklingen går den veien. Da må hele kjeden tenke produksjon. Vi må ha med produsentleddet også, understreker Bredesen. Han mener BIM-modeller ideelt sett bør inneholde de konkrete produktene som skal installeres, og ikke bare generiske versjoner.
– Da har du monteringsanvisning og alt du trenger. Teknologisk sett er det ikke noe i veien for å få til dette, men det er bare ikke der ennå, sier Bredesen. Oras deltar i flere prosjekter hvor BIM brukes i ulik grad, men også i prosjekter hvor det ikke brukes.

Bestilling og produksjonsplan
Det å kunne bruke modeller til kalkyler, bestillinger og planlegging ville vært ideelt, mener Bredesen.
– Hvis jeg vet at jeg skal ha 100 radiatorer, kan jeg velge produkt, få med monteringsanvisning og legge det inn i en produksjonsplan. Da kan jeg for eksempel sette opp at jeg trenger 20 radiatorer neste uke og 20 uka deretter. Der er vi ikke helt ennå, men kommer vi dit, begynner det å lukte produksjon, mener Bredesen. Han legger til at denne tankegangen ikke er noe revolusjonerende.
– Det er bare å gå til bilindustrien – de gjør dette hver dag.

Klare krav
Caverion har erfaring med BIM fra flere prosjekter, blant annet Kunnskapssenteret ved St Olavs Hospital i Trondheim, som ble ferdigstilt i fjor høst. Ifølge Burud hadde byggherre Helsebygg Midt-Norge veldig store ambisjoner for BIM.
– BIM var ganske nytt da prosjektet startet, så man nådde ikke alle ambisjonene. Men vi fikk mye god erfaring med BIM, forteller Burud. Caverions baser var med da rådgiverne laget modeller, og slik hadde de visuelle bilder før byggingen startet.
– Vi fikk veldig bra tegningsunderlag, og brukte modellen underveis. For eksempel hadde vi egen PC på teknisk rom, og rørleggerne kunne gå inn i 3D-modellen som supplement til arbeidstegninger, opplyser Burud.

Testet Ipad-løsning
Caverion var også med på å teste nye løsninger; blant annet en Ipad-løsning hvor tegningene fra modellen kan streames live når man har nettverk tilgjengelig.
– Vi vurderer å teste denne løsningen fra Rendra videre i et annet prosjekt, forteller Burud, som tror Ipad kan være et nyttig verktøy for å få BIM ut på byggeplassen.
– Det er praktisk å kunne gå inn i modellen og for eksempel måle avstander. Men det er nok litt tidlig å erstatte vanlige arbeidstegninger, mener han. Dessuten er samarbeidet mellom mange aktører på byggeplass en utfordring i forhold til BIM. 
– Noen kan BIM mens andre ikke gjør det. Derfor er det viktig at byggherre har sterke føringer, slik Helsebygg Midt-Norge hadde for Kunnskapssenteret. Men jeg er overbevist om at dette kommer, fastslår Burud.

Markeds- og utviklingsdirektør Anders Bredesen i Oras.

Byggentreprenører mer våkne

Heller ikke Bredesen er uenig i at det er forskjell på hvordan entreprenører har forholdt seg til BIM. 
– Bygg-entreprenørene har støvsugd markedet for de som er utdannet BIM-teknikere. Så en gjennomsnittlig byggentreprenør har nok vært litt mer våken enn en gjennomsnittlig teknisk entreprenør, sier han. Samtidig tror Bredesen forskjellen også kan henge sammen med at tekniske entreprenører har større detaljbehov i forhold til BIM-modeller.
– Mens bygg godt kan ha en generisk vegg, vil vi helst ha konkrete produkter – blant annet fordi montasje kan variere fra produkt til produkt. Det kan være en av årsakene til at vi ligger litt etter, hevder Bredesen.

Kommer for fullt
Han følger nøye med på hva som skjer innenfor BIM, også i andre land.
– Vi har blant annet sett flere spennende utviklingsprosjekter i England, som kobler BIM både med Breeam og byggeforskrifter, forteller han. Bredesen sitter for øvrig i styret for NGBC( Norwegian Green Building Council), som har et samarbeidsprosjekt med BIMt-teknikerlinja ved Fagskolen i Oslo.
Han ikke i tvil om at BIM kommer for fullt, og at det vil utvikle seg.
– Det er ikke noe tvil om det. Den som tror at dette går over, tar like feil som de som trodde at internett ville forsvinne, sier Bredesen med et smil.