Det finnes løsninger som forebygger lekkasjer gjennom flate tak, blant annet ved hjelp av sluk, varmematte, vannsensor og elektronisk styring.

– Fullt mulig å unngå taklekkasjer

Store mørketall med vann gjennom flate tak?

0

VVSforum har i tidligere artikler skrevet om lekkasjer gjennom flate tak, blant annet at det er Lite kunnskap om hvordan unngå lekkasje og at Det kan oppstå lekkasje rundt taksluk.

Blant annet har VVSforum vist til betydelige problemer ved Teigar ungdomsskole på Nøtterøy. Denne skolen ble tatt i bruk 29. mars 2011. Frem til nå har elevene, skoleledelsen og kommunen slitt hardt med gjentatte lekkasjer.

Skolens rektor, Mona Wærland, sier nå til VVSforum at det var lekkasjer i idrettshallen allerede i overtakelsesperioden.

– Hallen henger sammen med skolebygget og det har vært jevnlige lekkasjer der. Kommunen nølte med å ta over skolen på det tidspunktet, sier hun.

Hun viser til at i tillegg til hall så har det vært store lekkasjer i alle undervisningsrom på 8. og 9. trinns avdeling. Så mye vann er det kommet inn at enkelte rom måtte stenges i ett døgn på grunn av kombinasjon med vann og elektrisk utstyr.

-Vann har også rent ned til 1. etasje ved et par anledninger. Mange lamper er byttet ut i undervisningsrommene, og nye takplater måtte inn. I hallen har man ved hjelp av lift og bøtter oppunder himling tross lekkasjer klart å gjennomføre alle kamper, forteller hun.

– Taknedløp har vært en gjenganger, noe kondensering, hull i takpapp og luftehatter som ikke har hatt tilstrekkelig høyde, påpeker hun.

Nå har taktekkere sveiset på nytt belegg i områder der det har vært lekkasje. De har sveiset rundt lufteventiler og byttet noen. Nå er det ingen lekkasjer etter at snø og is smeltet på taket. I mai ble det utført test ved å fylle opp med vann og tette slukene.

– Det gikk bra. I tillegg har det regnet tett og mye i hele vår, men ikke noe vann er kommet inn, sier rektor Mona Wærland ved Teigar ungdomsskole.

Dette er et klassisk problem, ifølge daglig leder i Aiwell AS, Asle Johnsen.

Så da er spørsmålet til ham: – Hvordan løser man denne type problemer?

– Bygg med saltak! Selv om saltak langt i fra er problemfritt, så oppstår problemene på utsiden av bygningskroppen og man unngår disse store følge-skadene med dårlig innemiljø som man får når det går galt på flate tak, svarer han.

Men, så legger han til: – Det er i hovedsak flere forhold som er avgjørende for valg av takløsning. For det første er taket en del av byggets arkitektoniske utrykk som fastsettes av arkitekten. På store bygg, og spesielt på brede bygg blir saltak ofte virkende svært ruvene og lite tiltalende. Dagens byggemetode er ofte basert på bærende elementer i stål og dekker i betongelementer. Dette er en rask og effektiv byggemetode. Her blir tak med innvendig fall en svært rimelig løsning i og med at fallet bygges opp med isolasjon og taket tekkes direkte oppe på dette. Enklere og rimeligere er det neppe mulig å få det, sier han til VVSforum.

-Saltak bygges med bedre fall på taket og det føres gjerne ut over gesims. Dette gjør saltak langt dyrere å bygge, men dette er også årsaken til at det gjerne blir betraktet som en langt bedre konstruksjon. I tillegg blir saltak en langt mer synlig del av bygget og man velger derfor også ofte dyrere tekkemateriale enn hva man gjør på flate tak. I tillegg bygges det ofte med undertak, og disse forholdene gjør saltak til den desidert dyreste takløsningen, men samtidig også den sikreste, sier han.

– Hva skiller så markedets rimeligste takløsning fra den dyreste?

– Et saltak blir ikke satt under vann, selv om takrenner går tette og isen bygger seg opp på gesimsen. Om byggherren ikke utfører sin vedlikeholdsplikt får det ingen dramatiske konsekvenser.

-På et tak med fall til innvendige nedløp, er det årstiden som skaper problemene. Byggherrene opplever så godt som aldri taklekkasjer på sommeren selv om regnskyll kan være ganske så kraftige. Årsaken er enkel; Løvet henger på trær og slukene er åpne og vannet renner fritt til avløpene, derfor ingen vanntrykk på takbelegget. Men om høsten kommer problemene. Løvet faller av og byggherren kommer på etterskudd med sine plikter. Sluk går tett og vanntrykket skaper lekkasjer, påpeker Johnsen.

Et nesten tett sluk, et vanlig syn ved nedløp på flate tak.

Han viser til at verst er vinteren og våren, for da er byggherren prisgitt værgudene. Har det vært en vinter uten snø, er det heller ingen problem. Har det vært en kald stabil vinter, heller ingen problem.

-Problemet kommer med snø og væromslag, veksling mellom mildt, kaldt, mildt og igjern kaldt vær. Da settes taket under vanntrykk på grunn av isen som oppstår.

– Hvorfor er dette med vanntrykk så viktig, takbelegget bør tåle 10 -15 cm vanntrykk?

-Jo, selvfølgelig skal det tåle et så lite vanntrykk, og derfor kom lekkasjene på alle de fire skolene som VVSforum tidligere har omtalt, unormalt raskt. Det mange ikke tenker over er at ca. 10 prosent av takarealet består av skjøter, og her kan det være svakheter. Det lekker ikke i starten og skjøten tåler fint 15 cm vanntrykk. Men litt vann har trengt inn i skjøten og naturen begynner sitt ustanselige nedbrytningsarbeid ved at vannet fryser, tiner, fryser etc. og svakheten i skjøten utvides og tilslutt trenger vannet igjennom selv ved et svært lite vanntrykk, forklarer Asle Johnsen.

-Sørger man for at ikke det oppstår vanntrykk, og vannet får renne fritt til sluk, så har man fjernet hele slitasjefaktoren og derved økt både sikkerhet og levetiden betydelig. Vi har en rekke slike eksempler, og kan nevne Bærum kommune som ettermonterte Aiwell-stjerner 7 år etter at taket på Høvik barnehage var tekket om. De fant ikke lekkasjene-punktene, men her fungerte taket videre selv uten at noe arbeid med belegget ble utført. Etter 12 år ble dessverre bygget, revet for å gi plass til en ny barnehage, men at dette taket hadde fungert i fortsatt i svært lang tid er sikkert. Bladet Drift og Vedlikehold laget en artikkel om dette prosjektet, sier Johnsen. 

Ifølge Asle Johnsen Det er solen som er den største slitasjefaktoren på takbelegg, og is er en klar nummer 2. Det er ikke der det er en skade, som fører mye vann igjennom takbelegget som er verst, for denne type skaden oppdages let og blir utbedret. Det verste er de små hullene som kun slipper inn litt fukt av og til, for de er vanskelige å finne og skadeomfanget øker kraftig over tid.

– Er det tiltak byggherren kan gjøre for å øke sikkerheten på flate tak?

-Ja, de kan legge flere lag med takbelegg. Om de hadde lagt 8-10 lag med belegg ville de antagelig ennå ikke nådd kostnadene for ett saltak, men det hadde heller ikke løst det grunnleggende problemet for flate tak. Det er faktisk mange bygg hvor deler av taket har rast sammen på grunn av tette sluk og høyt vanntrykk og dermed stor vekt. Derfor velger noen en løsning med overløp ut gjennom gesimsen. Ulempen med dette er at ofte står 100 prosent av takflaten under vann før vannet kommer til overløpet, og har man da en liten skade i belegget, vil man få mye vann inn, sier Johnsen.

Og legger til at flere lag med belegg forebygger heller ikke isdannelsen og slitasjen isen forårsaker.

– For ikke å snakke om tyngden isen representerer. 20 cm is veier 180 kg/m2 og da er halvparten av takets normale bæreevne brukt opp, fastslår han.

Han forteller videre at tidligere, med oppfôrede tretak, hadde man «kalde tak». Han mener at disse hadde mye bedre fall enn dagens flate tak, så selv om de fikk langt mere is, ofte 20-30 cm, var det et svært begrenset areal rundt sluket som fikk is-belastningen og tyngden.
– Fra 2011 innførte man strengere krav til isolering slik at kompakte tak som tidligere var varme, nå er kalde, lik oppfôret tretak. Byggherren bør derfor belage seg på enda mere is og vanntrykk på sine nye bygg enn hva de har vært vant til før 2011.

Ifølge Asle Johnsen har Aiwell i 20 år arbeidet med løsninger for forebygging av disse to problemene og har utviklet løsninger som består av sluk, varmematte, vannsensor og en elektronisk styring. Kostnaden for ett slikt anlegg utgjør knapt prisen av 2 lag med tekking, men gir tilnærmet samme sikkerhet på taket som om man hadde valgt saltak. Dette fordi anlegget minimaliserer risikoen for både vanntrykk og is-dannelse ved at den varsler før sluk tettes til og smelter is-ringene rundt slukene. Det vil si fjerner vanntrykket på taket, under forutsetning av at byggherren renser slukene når varselet er gitt.

– Flere og flere konsulenter og byggherrer tenker nå livsløpskostnader, og dersom man reduserer de to omtalte problemene til et minimum så gir det ikke bare større sikkerhet og trygghet, men også lengre levetid. Vi kan nevne et eksempel fra Tønsberg, hvor bygget er oppført i 1966. Etter 26 år fikk man lekkasje i forbindelse med snøsmelting og man installerte Aiwell Stjerner med resultat at lekkasjen opphørte. Først i 2012 ble taket rehabilitert og belegget skiftet, d.v.s etter 46 år.

-Du mener at flate tak er bedre enn sitt rykte?

– Når vi i vinter har fått omtalt i pressen 4 skolebygg med taklekkasjer på et lite geografisk område, så er dette toppen av isfjellet. Det er mange flere bygg med lekkasjer, men vi hører ikke om de i media, er Johnsen klare oppfatning.

-Felles for disse historiene er at skadene ikke har vært så omfattende at de er blitt avisartikler. Men alle har ført til nedfukting av isolasjon, og grobunn for sopp og dårlig innemiljø. Det er en konstruksjonsforutsetning at avløpet er åpent på flate tak, og byggherren har en vedlikeholdsplikt som ofte glipper. I disse tilfellene blir skyldes det gjerne på dårlig takbelegg, men dette blir feil. Derfor mener jeg at flate tak er bedre en sitt rykte.

– Hvorfor tror du at ikke alle sikrer sine flate tak bedre?

– Det er ofte et kostnadsspørsmål, men mange fører også opp bygg for å selge de igjen etter noen år. Mange i bransjen avlønnes etter bonusordninger hvor besparelser i prosjektet gir økte inntekter for entreprenør og ansatte, og da kan et tidsperspektiv på kvalitet raskt bli garantitiden når man kommer med forslag til innsparinger. Man tenker ikke lenger livsløpskostnader som arkitekt eller konsulenter gjorde da de planla løsningene.

– Taket er en så viktig del av konstruksjonen, når det gjelder å ta vare på verdiene, og et skolebygg koster fort mellom 300 millioner og 1 milliard, da er det et tankekors at de som forvalter fellesskapets verdier velger den absolutt rimeligste takløsning når disse verdier skal sikres, avslutter Johnsen.