Trond Thorgeir Harsem, seksjonsleder for forskning og utvikling i Norconsult.

Fra månelanding til magaplask

22.01.08: Intet er som kjent morsommere enn den ufrivillige komikk, men politikere som snubler i sin egen veltalenhet er heller ikke å forakte. Denne gang er det statsminister Jens Stoltenberg som står for moroa. Han lovet at gasskraftverket på Mongstad skulle ha 100 % rensing fra 2014. Løsningen var deponering av CO2. Jens Stoltenberg, i oppløftet stemning, kalte dette Norges svar på månelandingen.

0
Beskjedenhet er som kjent ingen dyd, og minst like sjelden. Siden statsministerens pompøse retorikk har det vist seg at hele renseprosjektet er høyst usikkert, både når det gjelder timeplan og om det overhodet er gjennomførbart til akseptabel pris. Månelandingen er blitt et magaplask som kan gjøre de rødgrønne både gule og blå.

 
Stoltenbergs magaplask burde ikke overraske. I dette tilfellet falt han for eget grep, men han er ikke den eneste som går seg bort i hva som er hva når det gjelder CO2-utslipp og klima og temperaturøkning. Kort sagt: meld deg inn i foreningen «Ja til palmer i Groruddalen».
 
Under Energi- og miljøkonferansen om bord på Color Magic 14.-16. desember holdt Trond Thorgeir Harsem, seksjonsleder for forskning og utvikling i Norconsult, et foredrag om «Hvordan møte morgendagens krav til CO2-utslipp». Her tok Harsem for seg konsekvenser av den pågående temperaturøkningen, og viste til en del overraskende tall for sammenhenger mellom faktorer som brennverdi og utslippsmengder pr. kilowattime.
 
Farvel til isen
Trond Thorgeir Harsem fortalte innledningsvis at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren for ti tusen år siden var cirka 265 ppm (parts per million). I 1925 var den (antatt) steget til 300 og fra 1960 har det vært en akselererende utvikling: nå nærmer vi oss 370 pm, altså en økning på cirka 100 pm, eller 30 prosent.
 
Parallelt med denne utviklingen øker temperaturen på jorden, og det begynner å få følger. Målinger gjort mellom september 1979 og september 2007 viser at sommerisen i Arktis er redusert med nær 50 %. Og innlandsisen på Grønland forsvinner i samme tempo. Fra 1980 til 2005 var temperaturøkningen i Arktis mellom 0,3 og 0,9 °C. Satt på spisen kan man se for seg en fremtid da polisen er borte og man kan gå på bærtur der Fridtjof Nansen og hans menn gikk på ski over Grønland.
 
Det har vært utarbeidet flere prognoser for hvilken temperaturøkning vi vil få som følge av økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Det skremmende er at vi nå ligger på nivå med den høyeste prognosen. Det viser at prognosen fra FNs klimapanel er konservativ.
 
Katastrofescenarier
 Det foreligger mange prognoser for hvor stor temperaturøkning det blir på jorden frem til år 2100. Den mest konservative modellen er basert på at CO2-konsentrasjonen når 445-490 ppm, mens det verste senariet vil gi en CO2-konsentrasjon på mellom 850-1000  ppm. Beste og verste scenario viser henholdsvis 1,1-2,9 °C og 2,4-6,4 °C. Så langt er temperaturstigningen som antas å skyldes CO2 på 0,4 grader.
 
Temperaturøkningen vil få dramatiske konsekvenser for mange mennesker. Harsem la frem disse tallene for konsekvensene av en temperaturøkning på 2 grader:
 
 
Antall mennesker som rammes
Flom
20 millioner
Hungersnød
20–40 millioner
Malaria
200–250 millioner
Risiko for vannmangel
2 til 2,5 milliarder
 
Økt fare for malaria er interessant i denne forbindelse. Vi nordboere er vant til å tenke på malaria som en sykdom man finner bare i tropiske land – der den fremdeles dreper flere millioner mennesker i året. Men det er ikke så lenge siden også sydlige deler av Europa var hjemsøkt av malaria, og vi må forberede oss på at malaria også vil komme til Norge. Det er Østfold, og da særlig Hvaler-øyene, som er mest utsatt.
 
Vannmangel vil hovedsakelig ramme områder ved ekvator, ikke minst store deler av Afrika, og sørlige deler av Europa. Kanskje er det ikke så klokt å investere i eiendom i Spania.
 
Hva er CO2?
I lang tid har CO2 og klima dominert mediebildet som om det skulle dreie seg om en ny fotballtrener, men hva er det egentlig? CO2 er en forbindelse mellom karbon og oksygen i forholdet 1:2.
 
Når stoffer som inneholder kull forbrennes, skjer det ting som kan virke overraskende. 1 kg kull avgir hele 3,67 kg CO2. Det er fordi kullet forbinder seg med oksygen. 1 kg. naturgass gir 2,75 kg CO2, mens lett fyringsolje avgir 3,1 kg.
 
Her er regnestykket som viser CO2-utslipp når det brennes 1 kg av kull, metan, og lett fyringsolje
Kull
C + O2 => CO2
12 + 2×16 => 44 =>44/12 = 3,67 kg CO2/kg C
Metan
CH4 + 2O2 + N2=> 2H2O + CO2 + NOx
12+4×1=16 => 44 =>44/16 = 2,75 kg CO2/kg CH4
Pentan (lett fyringsolje)
C5H12 + 😯2 + N2=> 6H2O + 5CO2 + NOx
12×5+12×1=72 => 220 =>220/72 = 3,06 kg CO2/kg C5H12
 
Vi ser altså at kull er verstingen når det gjelder utslipp pr kg som forbrennes, men når vi skal omgjøre dette til elektrisk kraft, blir regnestykket enda styggere, fordi kull har mye lavere brennverdi enn gass og olje. Derfor må det brennes flere kg kull pr kilowattime.
 
Et kullkraftverk slipper ut 0,49 gram CO2 pr kilowattime ved en virkningsgrad på 80 prosent. Denne høye virkningsgraden forutsetter at verket også leverer fjernvarme. Et mer realistisk utgangspunkt er kraftverkene i de tidligere østblokklandene. Disse verkene har en virkningsgrad på cirka 50 %. Da blir utslippet pr kilowattime 0,88 kg. Til sammenligning gir én kilowattime strøm produsert med naturgass eller lettolje et utslipp på cirka 0,24 kg. Et varmekraftverk basert på fyringsolje har en virkningsgrad på 90 % når det også er fjernvarme.
 
Som en oppsummering av dette kan opplyses at fyring med strøm fra et dårlig kullkraftverk er 10 x verre enn å fyre med gass direkte. Fyringsolje er bare 50 % verre enn gass. Hvis vi tar med oss denne problemstillingen til Mongstad, som har 50 % virkningsgrad, får vi den interessante situasjonen at direkte oljefyring er mer miljøvennlig. Likevel vil den rødgrønne regjeringen forby oljefyringsanlegg.
 
En annen side ved dette er spørsmålet om hva man får for pengene. Vi får 3 TWh CO2 fritt gasskaftverk med en investering på 5 mrd. kr. For det samme beløp kunne vi bygget ut 24 TWh med småkraftverk og 15 TWh til oppgradering av eksisterende kraftverk og utbygning av ny kraftproduksjon. (Angitte verdier er eksklusive de vernede områder)  
 
Avslutningsvis sa Trond Thorgeir Harsem:
– Vi har et felles kraftmarked. Det betyr at én spart kWh i Norge er én spart kWh kullkraft = mindre CO2 i Europa. Kjøper jeg pelletskamin, flisanlegg eller vedovn og minsker strømforbruket med 10 000 kWh, må det produseres 10 000 kWh mindre kullkraft. Det reduserer CO2-utslippet med 10 tonn.
 
Harsem+2Dette er fra foredraget «Hvordan møte morgendagens krav til CO2-utslipp» under årets Energi- og miljøkonferanse – Kielkonferansen – om bord på kielfergen Color Magic. Trond Thorgeir Harsem er seksjonsleder for forskning og utvikling i Norconsult.
Kielkonferansen arrangeres av Stiftelsen Vekst og Vekst Teknologi.