Gunnar Slinning Østad, seniorrådgiver IK / FDV i Undervisningsbygg, har ansvaret for alle skoler, svømmehaller, flerbrukshaller og barnehager i Oslo når det gjelder forebygging og tiltak mot legionella. Fra åttende etasje på Helsfyr, kan han følge med på mye av det som skjer i Oslo-gryta.

Ønsker enklere og sikrere forebygging mot legionella

Undervisningsbygg Oslo KF, har tatt på seg ledertrøyen i et legionellaprosjekt:

0

Tradisjonell byggeteknikk med begrenset fokus på legionellarisiko i utformingen gjør det krevende og kostbart å drive FDV. Undervisningsbygg har derfor tatt intitiativ til en faglig gjennomgang av hele legionella komplekset. Målet er å finne enkle og gode prinsipper for å bygge rett, samt klargjøre hva som er god nok behandling for å forebygge vekst av legionella i eksisterende anlegg.

Å hindre forekomst av legionella har vist seg vanskelig å få til i praksis. Over det ganske land blir svømmehaller og dusjanlegg jevnlig stengt fordi bakterien påvises i dusjanlegg og rørsystemer.

En som tar legionella på alvor er imidlertid Undervisningsbygg Oslo KF, som har tatt på seg ledertrøyen i et prosjekt for å se på legionella komplekset fra alle vinkler. (se faktaboks under)

– Vi ønsker en grundig gjennomgang av både de faglige begrunnelsene, risikobildet, forskrifter og byggeskikk. For å sette det på spissen er det en fare for at man bygger seg inn i problemene, og det ønsker vi selvfølgelig å unngå, sier seniorrådgiver IK/FDV Gunnar Slinning Østad ved eiendomsavdelingen i Undervisningsbygg.

Østad minner om at legionella har optimale vekstforhold der lunkent vann får stå stille over tid. Røranlegg bør derfor bygges slik at de er i pakt med biologiske lover og med selve bruken, ved at man sikrer god gjennomstrømning av vann samt kontroll på temperatur. Det bør i tillegg tilrettelegges for å drive FDV på anleggene på enklest mulig vis.

Risiko og helse
Som Oslo kommunes forvalter av undervisningsbygg har Undervisningsbygg et daglig helseansvar for 95 000 skolebarn og lærere, samt svært mange brukere i fritiden. Ut over 177 skoler er det og internatskole, 13 barnehager, 30 flerbrukshaller og 13 svømmebasseng. I tillegg til faste brukere er kommunens bygg jevnlig brukt av korps, kor, loppemarkeder, årsmøter og seminarer. Ikke minst involverer Norway Cup bruk av over 40 eiendommer til et stort antall barn i en intensiv periode. Organisasjonens størrelse gjør imidlertid at man kan arbeide grundig og systematisk med nøkkelområder, der et av disse er forebygging mot legionella og alt hva dette innebærer.

– Selv om barn i utgangspunktet er lite utsatt for legionella, har vi i dag barn med nedsatt helse integrert i den daglige skolehverdagen. Vi har også andre brukere utover dette og er derfor nødt til å ha høyeste standard og full kontroll på risikoen for utbrudd, sier Østad.

Praktiske sider
Gjennom å innfri kravene til legionellasikring i stor skala kan man tydelig erfare de praktiske og økonomiske konsekvenser av dagens byggeskikk og offentlige krav. Det drives FDV hver eneste dag og Undervisningsbygg har en profesjonell angrepsvinkel på oppgaven. Foretaket har god oversikt over økonomiske og risikomessig aspekter ved drift av bygg, og selve arbeidet med legionellasikring.
– Vi har gjort oss en del erfaringer og refleksjoner om hvor skoen trykker; og hva som kan være gode løsninger. Blant annet har vi hatt en gjennomgang av ulike metoder for kontinuerlig vannbehandling mot legionella. Vår konklusjon er at enkelte av disse disse trolig er gode løsninger, men de er kostbare og innebærer ofte sekundær vannbehandling, noe som bryter med kravene i vannhygieneforskriften, samt mangler dokumentasjon på virkning. Vi har derfor valgt å se på varme og eventuelt kloring som foretrukne metoder, utdyper Østad.

Varme og skylling
Som en del av Folkehelseinstituttets veiledning til forebygging av legionella skal alle tappesteder ukentlig spyles 1-3 minutter både med kaldt- og varmtvann.
– En slik ukentlig praksis medfører betydelige energikostnader. En annen konsekvens ved dette er at siden det bør skje utenfor brukstid vil det stille krav til at ventilasjonsanlegget skal kunne fange opp fuktigheten uten at brannalarm utløses. Hvis brannalarmen skal kobles ut i en slik sammenheng og forskriftene skal følges, vil det kunne kreve brannvakt dersom det er personer i bygget. Samtidig står det i offentlige retningslinjer at gjennomspyling med kaldt vann faktisk kan være godt nok. Vi kunne naturligvis tenke oss en klarere instruks på dette feltet, og at dette er solid faglig begrunnet, sier Østad.
Et annet spørsmål man stiller seg er om ikke daglig bruk av dusjene burde holde.
– Vi ser også at enkelte tappepunkter er krevende å spyle, som single dusjer og nøddusjer. Vi spør oss derfor om hva som er godt nok og hva som ikke er det, vi ønsker klare linjer, sier Østad.

Gjennomstrømning og Tek
Et gjennomgående tema i god forebygging mot legionella er å sørge for kontinuerlig gjennomstrømming i alle rør og særlig kaldtvann i rørsystemene. Det er en utfordring at Teknisk forskrift stiller krav om utskiftbarhet, som igjen betyr rør-i-rør.
– Det beste for legionellasikring kan være å bygge sirkulære kretser, slik at vannet aldri får hvile. Det er en utfordring at leverandører med dagens systemer basert på rør-i-rør ikke  kan tilby slike løsninger, sier Østad.

Her bør man kanskje gjøre en avveining av helsefare og sikring mot vannlekkasje. Dette håper vi det kommende prosjektet skal kunne svare på, fortsetter han.

Siden Undervisningsbygg har det øverste ansvaret for alle brukernes helse er man nødt til å ta legionella-faren på største alvor.
– Undervisningsbygg ønsker å utføre FDV på en profesjonell måte, der vi følger vanntette systemer der alle risikoer er tatt høyde for. Spørsmålet er om vi i framtiden skal komme fram til bedre, rimeligere og mer driftsvennlige løsninger, det håper jeg dette arbeidet vil ledet til, sier seniorrådgiver Gunnar Slinning Østad ved IK/FDV avdelingen i Undervisningsbygg.

FAKTABOKS:
STORBYAKSJON:

Undervisnisgbygg Oslo KF har tatt initativ til et prosjektsamarbeide mellom SINTEF, FHI og NKF der de skal studere legionellarisiko, tekniske- og organisatoriske tiltak, samfunnsøkonomi og folkehelse. Målet er å søke evidensbasert vitenskap som grunnlag for risikovurderinger og dokumenterte robuste løsninger som gir tilstrekkelig tiltak mot smitte av legionella.