- Hva menes for eksempel med «lett utskiftbart»? Veiledningsteksten er ikke entydig på minimumskravet. Dermed blir det mulig for enkelte å tolke forskriften som man ønsker, påpekte Sven Haugen under sitt foredrag.

– Mange faktorer som legger til rette for vannskader

– Risikovillige entreprenører med dårlige rammer for utførelse, prosjekterende med hastverk i byggeprosjekter, og en utydelig byggeveiledning er faktorer som alle er med på å legge til rette for vannskader, sier Svend Haugen i Norconsult.

3

Han mener et uklart regelverk, som noen tolker fritt, blant annet skaper  forvirring og ulik praksis. Byggeboom med dårlig tid og prosjektering over en lav sko bidrar til dette. Dette er ikke det beste arbeidsklima for den som vil komme utenom vannskader. Det bør derfor ryddes på flere plan om man skal komme problemet til livs.

Treffer ikke
– Direktoratets problem er at forskriften skal gjelde for alle typer bygg, men den beste løsningen er ikke identisk for sykehus og boliger. Jeg er glad for at forskriften har både krav til ytelse og krav til funksjon og jeg ønsker meg ingen strengere forskrift, sa Haugen hos Norconsult under et foredrag om vannskader i regi av VVSforum nylig. Jeg er usikker på om flere «skal ha» – krav er veien å gå når man skal bygge opp en allmengyldig forskrift, men kanskje det kunne vært noen flere «skal ikke» krav.

Forskrift og veiledning henger dårlig i hop.
– Forskriften er ganske tydelig, men en uklar veiledning legger dessverre til rette for ulike tolkninger og løser ikke den oppgaven den skal ha.

– Hva menes for eksempel med «lett utskiftbart»? Veiledningsteksten er ikke entydig på minimumskravet. Dermed blir det mulig for enkelte å tolke forskriften som man ønsker. Det passer dessverre dårlig for de som vil levere den beste løsningen. At forskriftene ikke skjelner på typer bygg gjør at kravene kan forstås så lavt at de favner nesten alle løsninger, det blir lite fruktbart, sa Haugen.

Prosjektering – et onde?
Om ikke veiledningen er til hjelp gjør hastig og oppstykket prosjektering det heller ikke lettere for håndverkere å holde tunga rett i munnen.

– Prosjekteringen av vannskadesikkerhet går i rykk og napp og helst etter at valg i prosjektet har begrenset handlingsrommet. Det er ikke uvanlig innen boligbygg at prosjekteringen starter etter at rom-løsningene er bestemt. Løsningene blir derfor ikke nødvendigvis funksjonelle, særlig med plassering av sjakter kommer man ofte feil ut. Løsningene blir sårbare for feil, sjaktene blir trange og vanskelig å jobbe i og det skjer masse endringer underveis.

– Et godt eksempel er det som jeg oppfattet var et godt planlagt boligbygg. Plutselig skulle toppetasjen endres drastisk på. Rom ble flyttet og kastet om på, og da blir beste løsning en dårlig løsning, sa Haugen.

Og når ting skal gå skikkelig fort og det blir endringer er det ofte slik at entreprenør får det siste ordet. Et ullent regelverk muliggjør dermed dårlige løsninger.

Byggeplanlegging og risiko
Under planlegging av bygg er det, i følge Haugen, en rekke strukturelle prinsipper som kan minimere konsekvensene av vannlekkasjer.

– Dette handler om tidlig prosjektering av sentrale elementer som er viktig for å unngå og begrense lekkasjer. Som smart plassering av rør, sjakter og forskjellige typer rom. Man må regne med vannlekkasjer over et livsløp, men hvor rørene er plassert vil bestemme hva en lekkasje vil koste å utbedre. Mye handler om å sone ut områder slik at konsekvensene blir mindre. Det kan også være smart med åpne rørføringer og tilgjengelige rør, som går i rom der installasjonene kan inspiseres og vannet finner en enkel vei ut når det skulle skje, poengterte Haugen. Det er bare synd at veiledningen på noen måter begrenser disse løsningene.

At 20 % av rørleggerfirmaene står for 80 % av vannskadene er også et faktum å ta med seg. Hva med å lære av de 80 % som sjelden har vannskader?

– Vi må se etter robuste løsninger og være sikre på at håndverker får kunnskap, benytter velkjente produkter og lærer seg nye; samt sette av tid til kontroll. Det må også være mulig å oppdage lekkasjer tidlig og kunne drive vedlikehold.

Den prosjekterende part har et stort ansvar i prosessen, og som rådgiver er det viktig at man har baller nok til å si fra når det tar av i feil retning.

Vær en god rådgiver
– Man bør regne med at kunden trenger påvirkning. En rådgiver bør stå opp for faget sitt og være offensiv. Man bør si tydelig fra til eier hva som venter i vedlikehold og merkostnader på sikt dersom man går for en løsning som ikke er bra, sa Haugen.

At prospektet kan være bindende for videre prosjektering kan også være en stor utfordring.

– Konsulenten bør være tidlig inne og gi gode råd om infrastrukturen i bygget. Når salgstegningene er laget kan sjakter kan bli umulig å flytte på senere, siden kjøper av leilighet har klare forventinger til planløsning. Tidlig prosjektering gir derfor større muligheter, i motsetning til når prosjekteringen blir dyttet inn i en pakkepris og skjer underveis. Konsulenten bør våge å diskutere fordeler og ulemper med byggherre hele veien, sa Haugen.

Å plassere boder mellom våtrom kan være et eksempel på en smart løsning. Vannskader fra vannrør er bare en liten del av det totale antall vannskader. Man bør også tenke på avløpsvann, ved å føre avløpet gjennom våtrom.
– Da kan man ta imot lekkasjevann om det skulle komme, sa Haugen, som er skeptisk til utstrakt bruk av vannstoppeventiler. Automatiske vannstoppventiler kan brukes på flere steder, spesielt i boligbygg, og særlig i kjøkken. Andre typer bygg kan slike ventiler være problematiske.

– Det er uproblematisk å stenge av vannet i et kjøkken i en leilighet, men det kan være svært uheldig om en sykehusfløy blir uten vann.

DEL
  • Arvid Aalen

    Robust løsning, hva er det? Mye fornuftig her Svend, men etterlyser at vvs-rådgiverne gjør levetid dokumentasjon på rørsystemer og materialer. Det er mange sikkehetstiltak som er veldig uheldig, og unødvendig når installasjonsteknikken på rørsystemer er riktig utført. Temaet er utfordrende og fokuset i Norge på vannskadesikkerhet blir ofte dessverre feil. Dere rådgivere bør endre fokuset noe uten å ta risiko. Vi produsenter og leverandører trenger å gi bedre produktinformasjon, da systemene blir stadig enklere og sikrere

    • Svend Haugen

      Hei, Arvid. Bra spørsmål. En robust løsning, slik jeg ser det, er en løsning som gir et signal/ observerbart tegn dersom en av dens arbeidsoppgaver ikke er fullført. Lekkasjeindikator på Mannesmann er ett eksempel. Systemet, som helhet, kunne vært robust dersom det i tillegg hadde vist lekkasje dersom røret ikke er dyttet helt i bunn av muffen eller at klemverktøyet stoppet å virke når det trenger kalibrering.
      Som rådgiver er jeg enig i at det hadde vært fint å kunne vurdere brukstider og levetider for forskjellige produkter innen samme kategori. De færreste av oss er gode nok i materialkunnskap til å gjøre den vurderingen. Når det gjelder sikkerhetstiltak så må vi kanskje ikke glemme utgangspunktet for at drypplekkasjer fikk fokus. Lekkasje fra skjøter og rør i vegg førte til store råteskader på 80- og 90- tallet. Disse lekkasjene er det byggeier som må ta kostnaden for. Mitt svar er derfor at vi bør fokusere på de løsninger som kan gi problemfri drift i hvert fall fra reklamasjonstidens utløp til brukstiden er nådd. I praksis en periode på fra 25-45 år.

      • Arvid Aalen

        Hei Svend. Det må fokuseres på dagens rørmaterialer, fittings og systemer i større grad og situasjonen som er idag synes jeg

Forrige artikkelNy distriktsansvarlig i Armaturjonsson
Neste artikkelDiBK viderefører kompetansearbeidet til Lavenergiprogrammet