Bjørge Sandberg-Kristoffersen, Energirådgiver - Entelligens AS

På tide å øke kvaliteten på rådgiving mot private boligeiere

Kommentar av Bjørge Sandberg-Kristoffersen, Energirådgiver - Entelligens AS

0

Energirådgiving rettet mot private boligeiere er en viktig del av innsatsen for å redusere energibruken i bygninger i Norge. Enova har siden 2013 hatt en egen støtteordning der boligeiere kan få inntil 5 000kr i tilskudd for å få en rådgiver på besøk. Nå er det på tide å vurdere hvordan slike tjenester i større grad kan bidra til at boligeier gjenomfører tiltak og reduserer energibruken.

Å få boligeiere til å gjennomføre støtteberettigede tiltak har vist seg å være tung materie. I 2016 var det 200 husholdninger, som fikk støtte til omfattende oppgradering gjennom Enova. Slik oppgradering innebærer etterisolering og skifting av vinduer, som bringer boligens energitilstand opp til dagens forskriftsnivå. I tillegg kommer gjerne aktive tiltak, som balansert ventilasjon og vannbårent oppvarmingsanlegg. Man antar at 25- 30 000 boliger årlig går gjennom en type oppgradering der slik støtte burde være aktuelt.

Å få budskapet om støtteordninger ut til boligeiere og håndverkere kan være et problem. Et annet er at boligeiere skal overbevises om at slike tiltak er fornuftige økonomisk, komfort- og miljømessig. Ofte i en bolig de selv mener er enkel å holde varm med panelovner og vedfyring. Støttenivået på 100 000-150 000kr er ikke utløsende for et slikt valg når totalkostnaden kan ligge fra 1,5 millioner kr eller mer.

Entelligens AS har det siste året gjennomført energirådgiving i over 400 private boliger. Rådgivingen er fordelt på konseptet Grønne Uker, der kommuner kan tilby gratis rådgiving til et antall av kommunens innbyggere, og rådgiving innenfor Enovas støtteprogram. Erfaringene fra alle disse møtene med husholdninger har overbevist oss om at energirådgivingen må gis nytt innhold. At Enova og kommuner støtter boligeiernes muligheter til å ta bedre valg, ved å øke deres kompetanse om egen bolig er fantastisk, men alle partene må sitte igjen med mer kvalitet for pengene.

Enovarådgivingen består av at en sertifisert rådgiver kommer på besøk for å besiktige boligen, snakker med boligeieren om husets historikk og husholdningens planer. På dette grunnlaget lager rådgiveren en rapport (egentlig en liste) over aktuelle tiltak på bygningskroppen og oppvarmingsanlegg. Disse tiltakene bør aller helst løfte energitilstanden opp mot dagens forskriftsnivå eller bedre. Rapporten inneholder gjerne en beskrivelse av hvordan et tiltak skal utføres (tykkelse isolasjon, vindsperre, dimensjon på bjelker, lekter osv) og er en bestillingsbeskrivelse i huseierens møte med håndverker eller varmepumpeforhandler etc.

Svakheten ved denne rådgivingen er at den i stor grad overser husholdningens egen påvirkning på energibruk og innekomfort. Det legger ikke grunnlag for læring utover at man må gjennomføre en del tiltak for å oppnå målet. Det er et teknologifokus, som legger til grunn, at først når teknologien er innstallert begynner besparelsen.

Både nasjonalt og internasjonalt er reboundeffekten godt beskrevet på enkelttiltak og for lavenergi/passivhusboliger. En definisjon på energieffektivisering er at et gitt komfortnivå skal kunne oppnåes ved lavere forbruk av energi. Dessverre blir ikke potensialet for energibesparelse utløst fordi økt tilgang på komfort ofte ender opp med å bli tatt ut i, vel, økt komfort. Dette ser vi på, som en indikasjon på at både for eksisterende boliger og i nye, burde boligeierne i større grad rustes for å forstå deres påvirkning på bomiljøet og vice versa. En etterisolert vegg eller en varmepumpe gir ikke redusert energibruk før husholdningen faktisk muliggjør reduksjon gjennom sin adferd. Dagens støtteordninger gir brukeren den økonomiske belønningen før redusert energiforbruk foreligger. Den kan dermed ende opp med å bli en offentlig investering i privat eiendom uten at felleskapet har fått det de har betalt for. Bekymringen for at dette faktisk er resultatet kan ses gjennom Riksrevisjonens refs av Enovas støtteprogram og Civita sin konklusjon om at støtteordningene ikke bidrar til å redusere klimagassutslipp.

Et eksempel på viktigheten av adferd, for å redusere energibruk og klimagassutslipp i forbindelse med energitiltak i private boliger, er Asplan Viaks rapport om klimagassutslipp  knyttet til oppgradering av min egen bolig, Villa Dammen. På oppdrag fra Riksantikvaren ble det beregnet utslipp knyttet til eneboligen fra 1936. Klimagassutslipp knyttet til en skånsom oppgradering og drift av Villa Dammen er sammenliknet med boligen i opprinnelig tilstand, og med at huset rives og erstattes med en like stor bygning bygget etter dagens standard (TEK10). Utslipp fra produksjon og transport av byggematerialer brukt i oppgradering, forventet vedlikehold, energibruk og avhending etter endt levetid er regnet med.

Asplan Viak har tatt utgangspunkt, både i at vedfyring er klimanøytralt, og at det fører til opphopning av CO2 i atmosfæren. CO2 per kWh for vedfyring varierer derfor fra 14gCO2/kWh til ca 200gCO2/kWh, mens man for elektrisitet bruker 132gCO2/kWh. Det er også brukt et standardisert sett av faktorer for energibruk til oppvarming, lys og teknisk utstyr, utviklet av Husbanken ved Vegard Heide. Disse faktorene er bedre tilpasset faktisk bruk av eldre boliger enn NS3031, blant annet ved at 50% av BRA anses som oppvarmet (100% i NS3031). For et scenarie der vedfyring er klimanøytralt, tar det 52 år før den nye boligen er mer klimavennlig enn boligen uten isolasjon i veggene  og originale vinduer. For alternativ 2 tar det 17 år. Hvis en ser på husholdningens faktiske forbruk, så ligger den lavere enn beregningen med standardiserte faktorer. Dermed går tilbakebetalingstiden opp fra 52 år til over 60 år, som er horisonten i beregningen for klimanøytral vedfyring. For alternativ 2 går «tilbakebetalingstiden» fra 17 år til 28 år.

FNs klimapanel sitt standpunkt er at det haster å redusere klimagassutslipp. Resultatene fra Asplan Viak indikerer at omfattende oppgradering ikke nødvendigvis gir den klimagevinsten vi betaler for å få gjennom Enovas støtteordninger. Den viser også at for å utløse potensialet for energibesparelse så er vi helt avhengig av å inkludere boligeierne på et helt annet nivå enn vi gjør idag.

I EU skal alle nye boliger fra og med 2020 være null energi-bygninger. Paradokset er at lavenergi- , passivhus-, nullenergi eller plussenergiboliger ikke er sitt navn verdig med mindre husholdningen bruker så lite energi som boligen er sertifisert for. Her ligger det muligheter for onboardingkonsepter, der nye boligeiere gis den nødvendige kompetansen gjennom rådgiving, som tar hensyn til husholdningens varierende utgangspunkt for å nyttiggjøre seg ny teknologi. Økt kundetilfredshet og mindre behov for oppfølging for utbyggere kan være en vinn-vinn situasjon.

Vår erfaring er at, for å forbedre rådgivingstjenesten, så er vi nødt til å innse at vi er veiledere. Og for veiledning finnes det bred forskningsbasert erfaring, som tilsier at den måten veiledningen blir gjennomført på idag er den desidert minst effektive. Muligheten boligeieren har for å ta bedre valg, både i dagens bolig og i fremtidens, reduseres. Ved å øke fokus på kvalitet i rådgivingen og husholdningens adferd, og i rapporteringen til boligeier, kan potensialet for gjennomføring av tiltak og besparelsen knyttet til tiltak i eksisterende boliger økes. I nye boliger kan hensiktsmessig energibruk og komfort være en problemstilling for husholdninger, som ikke er vant med ny teknologi og nye boformer. Gjennom bedre veiledning kan rådgiveren hjelpe boligeiere med å se sammenhengen mellom egen adferd, lavere driftsutgifter, bedre tilpasset komfort og miljø.