-Vi har bare sett begynnelsen på varmepumpenes tidsalder, men mer enn noen gang før kreves det kunnskap og innsikt, sier daglig leder i NOVAP, Rolf Iver Mytting Hagemoen.

– Vi er bare i begynnelsen

Varmepumpekonferansen 2017:

0

Den neste bølgen av varmepumper er på vei. Flere etterspør komfortkjøling. Men bransjen vet for lite om offentlige støtteordninger og kan bli bedre på å selge.

Varmepumpa har gått sin første store seiersgang over landet, og teknologien har utviklet seg i rasende fart, både i nye anvendelser og i effektivitet. Men det skorter på kunnskapen hos forbrukerne og installatørene bruker for liten tid sammen med kundene. Det er også mangel på kunnskap om Enovas støtteordninger.

– Det er overraskende at store deler av bransjen ikke kan disse støtteordninger til fingerspissene. Hadde jeg solgt varmepumper hadde jeg brukt dette som et viktig argument for å få kunden til å bestemme seg, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening, når han etter Varmepumpekonferansen summerer hvilke muligheter og utfordringer bransjen står overfor.

Kalde og varme dager
Mange forbrukere leser tester og går grundig til verks når de skal kjøpe bil, TV eller mobiltelefon. Ved boligkjøp til flere millioner bruker man ofte kort tid og lar seg heller bevege av flotte prospekter og lukten av nybakte boller. Det er merkelig at ikke flere bruker mer tid på å sette seg inn i valg av energisystem og teknisk standard på boligen. – Det legges ofte fram tilvalg på parkett og fliser, men ikke på energisystemer og løsninger. Det har vært bonanza i boligbygging, og folk kjøper som aldri før, men det er lite fokus på de tekniske valgene. Nå ser vi at mange boligeiere får montert luft-til-luft-varmepumper i etterkant. Varmepumpe er en løsning som burde vært tilbudt kunden før huset ble bygget, og for flere større boliger ville vannbåren varme med en luft-til-vann eller væske-til-vann-varmepumpe gitt god komfort og større energibesparelser. Mange opplever at nye boliger og ventilasjonsløsninger bygget i takt med nye forskrifter ofte resulterer i et behov for kjøling, spesielt på soverommene. Det betyr faktisk at mange boliger blir bygget feil, og lite langsiktig. I tett bebygget strøk viser det det seg ofte at lufting ikke er gunstig med tanke på støy og inneluft. Trolig vil vi se at flere vil klage på for høy innetemperatur store deler av året. Hvis kundene hadde stilt flere spørsmål og boligprodusenter, rådgivere og varmepumpeinstallatører hadde vært litt mer fremoverlente hadde vi fått bedre boliger, for både kalde og varme dager, sier Hagemoen.

Salgets kunst
Moderne salgsarbeid handler om grundighet og oppfølging, og rørlegger- og varmepumpebransjen kunne med fordel ha lært seg mer om hvordan man skal gå fram.
– Vi så under konferansen at enkelte varmepumpefirmaer gjør det meget bra, nettopp fordi de jobber riktig med salg. Å fokusere på god komfort, månedlige utgifter og langsiktighet er viktig. Og når man har fått en kundes tillit og blitt invitert til å foreslå løsninger er det store muligheter. Vi vet at folk blir fornøyd med varmepumper, men det skorter på salgsevnen hos enkelte. Vi vet jo hvor fort ryktet om en god håndverker spres i sosiale sammenhenger, så her er det mye å hente, sier Hagemoen.

Selv om energibehovet er mindre i moderne boliger er det fremdeles store muligheter for energisparing.
– I tiden fremover vil vi se en spennende utvikling med ulike varmepumpeløsninger for oppvarming, kjøling og produksjon av tappevann.

Ulike behov
Luft-til-luft varmepumpe er i dag svært utbredt og kjent for folk flest.. Mindre varmepumper har allerede inntatt ventilasjonsanleggene i mindre boliger. Størrelsen på boligen og det reelle oppvarmings- og tappevannsbehovet vil bestemme hvilken varmepumpeløsing som passer best. Det finnes allerede mange ulike typer og modeller. Jeg har vanskelig for å se for meg et bygg der ikke en varmepumpe av en eller annen type vil kunne bidra til reduserte energiutgifter og mer bærekraftig energibruk. Energibehovet til boliger beregnes ut ifra 21 graders innetemperatur. Når vi vet at de fleste ønsker en komforttemperatur på 22-23 grader, og enda varmere bad, er det innlysende at den reelle energibruken blir langt høyere.Når vi ser på beregnet og reelt varmebehov er det tydelig at det ofte er ønske om mer varme enn man trodde. Jeg er overbevist om at vi bare har sett begynnelsen på varmepumpenes tidsalder, men mer enn noen gang før kreves det kunnskap og innsikt, det er her den største utfordringen nå ligger, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening.