Tino Siebert, prosjektleder i View Software, og Ferry Smits i Rambøll, har inngått samarbeid for å få bedre oversikt over energiforbruk i bygninger.

View Software og Rambøll sammen for å bekjempe energisluk i yrkesbygg

Få har oversikt over energibruken i industribygg. – La oss snakke om den store energielefanten i rommet, oppfordrer Ferry Smits fra Rambøll.

0

Få har oversikt over energibruken i industribygg. – La oss snakke om den store energielefanten i rommet, oppfordrer Ferry Smits fra Rambøll.

Det har vært en økning av på rundt 87.000 nye yrkesbygg de siste 4 årene, mens den totale bygningsmasse med yrkesbygg er cirka 2.5 millioner. Det er her vi finner det største potensiale til å kunne spare kilowattimer med energimassen totale CO2 utslipp.
Det estimeres at energitapet i eksisterende industribygg kan være enormt, men få eller ingen vet helt sikkert hvor mye. Derfor har View Software og Rambøll inngått et samarbeid om energimodul i programvaren Lydia®. Målet er å få bedre oversikt over energiforbruk i bygninger over tid.

Store besparelser
Smits forteller blant annet om en utredning han var med på hvor et industribygg ble evaluert. Resultatene viste at energi og vannbruken i det ene bygget tilsvarte det totale forbruket til hele kommunen! Når dette ble kartlagt visste man hvor tiltak måtte iverksettes.
-Nye energiregler i TEK er viktig og riktig utvikling. Likevel er det ikke bare der den virkelig store besparelsen ligger. Energiforbruk i eksisterende bygg er noe bransjen må ha et større fokus på, mener Ferry.
– Vi har mange kunder som har store bygningsmasser og som bruker enorme ressurser på å forvalte alle disse. Utvikling av en energimodul hos View i programvaren Lydia® har bidratt til at byggherren nå automatisk kan få inn data fra energimålere, samt registrere energiforbruk for ikke automatiserte energipost kilder. Samtidig henter energimodulen automatisk temperaturmålinger for værstasjoner koblet til bygningene, forteller Tino Siebert, prosjektleder i View Software.

Nye målinger- nye muligheter
-Energimodulen beregner automatisk nøkkeltall som forbruk per kvm areal, forbruk per antall brukere av bygget og forbruk per bruker på dagtid (driftskorrigert), hvilket bidrar til at byggherren blir bedre kjent med bygget sitt. Når byggherren bruker slike verktøy og følger med på byggets forbruk kan en legge opp en strategi for å se nærmere på besparelser,
I 2016 har View Software AS kjøpt seg opp i sensorikkselskapet Serinus Technology AS. Løsningen har i dag sensordata på 6 områder: CO2, temperatur, luftfuktighet, lysstyrke, lydtrykk og bevegelse. Dette gir løpende informasjon om inneklimatilstanden og bruken av bygget. Dataen fra sensorene kan også bidra til å identifisere unødvendig energibruk. Planen er at energimodulen og sanntids sensordata knyttes sammen for å transformere store mengder data til visuelt fremstilt beslutningsgrunnlag. Dette gir et godt grunnlag for effektive tiltak i nær og fjern fremtid.

Nye energiregler
Nye energiregler i Teknisk Forskrift stiller krav til at boligblokk og yrkesbygninger med sentrale varmeanlegg skal ha formålsdelt energimåling for oppvarming og tappevann. Selv om vi mener at det anbefales en mer detaljert energimåling av energiposter, er dette et viktig grep for å få en bedre forståelse om hvordan vi bruker våre bygninger, forklarer Ferry Smits. Vi ser at det er store avvik på beregnet og målt energiforbruk. Det kan være mange årsaker til dette, men det har store konsekvenser for valg av løsninger, tiltak og strategi. Før en kan sette inn forbedrings tiltak må vi få alle energifakta på bordet. Dette er noe både samfunnet og byggeiere tjener på, avslutter han.

Fakta – Energi:
– 40-50 % av verdens totale energiforbruk er knyttet til eksisterende bygningsmasse.
– Bygninger fra før 1978 med dårlig energieffektivitet står for 85 % av dette energiforbruket.
– 70 % av byggene vi har om 30 år finnes allerede i dag.
– 90 % av alle kostnader i byggets levetid er knyttet til drift, bruk, endringer og rehabilitering, kun 10% til å bygge det opprinnelige bygget (Virke bygg)
– Det er estimert at gjennom energieffektivisering kan den totale bygningsmassen bruke 30 % mindre energi i 2050 i ft 2005 til tross for en 130 % økning i gulvareal i samme periode.

Av energiforbruket i bygninger er:
– 40% knyttet til inneklima (varme, ventilasjon, avkjøling)
– 15% belysning
– 15% til elektronikk og computere
– 30% øvrige systemer (varming av vann, kjøleskap, installasjoner)