Driftsleder Ulf Larsen ved Kolsåsbanens basisverksted viser et skjermbilde av hvordan snøsmelteanlegget kontrolleres.

Snøfritt, isfritt, sandfritt og hundretusener spart

Sentralstyrt gatevarme:

0

– Vi sparer nok opp mot 300 000 kroner hver vinter på å ha et effektivt snøsmelteanlegg. Dette er koblet til et pelletsanlegg som gir vann på 80 grader C til både snøsmelting og annet forbruk, forteller Ulf Larsen, driftsleder ved Kolsåsbanens basisverksted i Bærum. Nå har anlegget vært i drift i hele vinter og Larsen har driftet dette uten problemer.

På Avløs i Bærum ligger baseverkstedet for Kolsåsbanen, det vil si T-banen som går gjennom Oslo og ut til Kolsås. Her er Ulf Larsen driftsleder, og har blant annet ansvaret for snøsmelteanlegget. Uten dette kunne det til tider vært glatt i området, påpeker han. Nå er mange hundre kvadratmeter snø- og isfritt hele vinteren igjennom. Dette er en stor fordel ikke minst i en bratt bakke opp til bygningene. Uten snøsmelting ville det vært fryktelig glatt her, og masse strøing med påfølgende rydding av grus om våren.

-Jeg følger med på SD-anlegget og har full kontroll dag for dag, og time for time.

-Vi sparer nok opp mot 300 000 kroner hver vinter på å ha et effektivt snøsmelteanlegg. Dette er koblet til et pelletsanlegg som gir vann på 80 grader C til både snøsmelting og annet forbruk, forklarer Larsen. Vanligvis går to kjeler på 900 kWt hele tiden. I tillegg er det en kjel på 1500 kWt som er en backup, pluss en 400 kWt elkjel.

I tillegg sparer Kolsåsbanen utgifter til snømåking, en kostnad som også kan bli høy i løpet av snørike vintre, understreker Larsen.

Ulf Larsen er alene om å drifte SD-anlegget til verkstedsanlegget og holder hele området snø- og isfritt. Det er nok med én person gjennom vinteren, fordi automatikken arbeider trygt og jevnt. Selvfølgelig har han en kollega som også kan styre anlegget, når Larsen tar noen dager ferie.

Ulf Larsen forteller at snøsmeltanlegget har fungert helt etter oppskriften fra dag én. Det var nødvendig med både å lære seg å drifte anlegget og justere i det i starten, men han fikk all nødvendig støtte fra Aiwell. Ikke minst fra salgs- og servicekonsulent Rune Larsen.

– Vi reklamerer med at vi på snø- smelteanlegg i østlandsområdet (ved kysten) ligger på et energiforbruk på 80 til 100 kWh per m2 per år. Det er det vi har erfart der vi har levert styringssystemer, sier Tore Johnsen hos Aiwell.

Han mener det kan være fullt mulig å komme ned i 70-80 kWh per m2 per år.

– Dersom et snøsmelteanlegg kun har en enkel automatikk, vil forbruket fort ligge på 300 til 350 kWh per m2 per år. Hvis det brukes en +/– -termostat eller en fast retur temperatur, ville man kanskje ha brukt 600 til 700 kWh per m2 per år, sier Johnsen.

Han mener at med sin snøsniffer, er Aiwell unik på gatevarme. Snøsnifferen kan «lukte» snøfall opptil to timer før nedbør. Dette kan forvarme bakken for å gi en raskere respons.

Systemet kommuniserer mot SD-anlegg, samt har flere muligheter for fjernovervåking via PC, nettbrett, etc. Aiwell tilbyr også supportavtale på flere nivåer i den hensikt å gi kunden rask hjelp ved behov, og også bistand med å redusere energiforbruket.

-Ingen snøsmelteanlegg er like. Selv om temperaturen kan være den samme i lufta, er f.eks. overdekningene forskjellige. Aiwells styringssystem kan tilpasses disse forskjellene, sier han.

-Hovedfokus er å spare energi. Her snakker vi om mye energibruk og mye penger spart, poengterer Tore Johnsen i Aiwell.

Han viser til et par andre prosjekter som Aiwell har levert og som gir gode resultater for de som har investert i snøsmelteanlegg.

Ett eksempel er styringssystemet i Karl Johansgate i Oslo hvor Aiwell har installert Control 3000, med Sensor Interface MAXI og Aiwell Værstasjon. Det vil si en snøsensor, frostsensor/snøsniffer og luftføler. Disse styrer og kontrollerer energibehovet til et minimum for å holde store arealer fritt for is og snø. Dette anlegget bruker i gjennomsnitt 80-100 kWh/m2/år, mot tradisjonell styring på 320-350 kWh/m2/år.

-Vi er meget godt fornøyde med å se at energiforbruket for 3. året på rad ligger rundt 100 kWh per m2 per år, sier Tore Johnsen.

– Her ville det vært glatt om vinteren. Nå er det tørr oppkjøring i en bratt bakke, sier driftsleder Ulf Larsen.
Skjermbilde med grafisk fremstilling av gatevarmen.
Grafisk oversikt over varmefordeling vises på skjerm.
Følere montert på taket, og måler temperatur og nedbør og gir signaler til styring slik at dette kobler seg inn og ut i henhold til værskifte.