Martin Kollenberg, Pål Magnus Stensholt, Robin Pedersen og Tim Schwartz er alle studenter ved KEM-linjen ved fagskolen i Kongsberg.

Utarbeidet situasjonsrapport for rørleggerfaget i Oslo og Akershus

KEM-oppgave ved fagskolen i Kongsberg

0

Martin Kollenberg, Pål Magnus Stensholt, Robin Pedersen og Tim Schwartz går alle tredje året ved KEM – studiet i Kongsberg. De fire studentene har utarbeidet en rapport om rørleggerfagets, status, utfordringer og muligheter i Oslo og Akershus. Bransjen har et stort potensiale, men sliter med renommé og rekruttering. En viktig utfordring er kommunikasjon internt og ikke minst med kundene.

Fire unge rørleggere fra østlandet ønsker å skape seg en fremtid i rørleggerfaget og går derfor KEM-skolen på Kongsberg. Som et eget prosjekt har man sett nærmere på hvordan det står til med rørleggerbransjen i Oslo og Akershus. Tanken er å få kartlagt hva man må ta hensyn til ved en eventuell oppstart av egen bedrift.

Evig eies kun et dårlig rykte
Rørleggerbransjen i hovedstaden har ved en rekke anledninger kommet negativt ut i mediene, blant annet hadde TV2 en test der fem av åtte rørleggerbedrifter ikke klarte å løse et problem som besto i av en defekt pakning på servant kran. Selv om flere fikk hint underveis var det flere som ignorerte dette, og svarte på en måte hvor de indirekte sier at de vet dette best, bare la meg gjøre jobben og komme meg videre. TV2 hjelper deg fant også ut at en del rørleggere slurver i hverdagen.

Det ble også pekt på at håndverker yrket i mange år kan ha vært en slags utvei for skolelei ungdom, hvor motivasjonen er å komme seg over i arbeidslivet fort, og begynne å tjene egne penger.

Dersom dette er slik rørlegger lærlinger tenker, er det ikke vanskelig å tenke seg hva som skjer når man blir lei arbeidet man holder på med. Raske løsninger, dårlig oppfølgning ovenfor under og middelmådig håndverk er noe av konsekvensene.

Nye høye krav
De fire studentene peker på at dagens rørleggere må være mer strukturerte enn sine forgjengere, det er et stadig økende krav til dokumentasjon, nye systemer og moderne tempo der tid er penger som aldri tidligere. I stadig større grad brukes telefon og data i arbeidet, god kommunikasjon er en ren nødvendighet. Rørleggerfaget er intet unntak, og dokumentasjon gjennom sjekklister og bilder er blitt en del av hverdagen.

Selv om det kan være vanskelig å gjøre alt 100% til enhver tid, vil opp ? og nedturer høre med i jobben. Men med god planlegging av arbeidet som skal gjøres, ryddighet på arbeidsplassen og en velutstyrt servicebil, samt tett oppfølgning gjennom kursing, bruk av sjekklister, dokumentasjon og ikke minst tilbakemeldinger fra ledelsen kan rørlegger faget skape gode muligheter. Men det er flere skjær i sjøen enn at man er skolelei og vil tjene raske penger.

Kommunikasjon en utfordring
Utenlandsk arbeidskraft har siden 2004 økt voldsomt innen yrkesfagene.

Av erfaringer kan byggeplassene bli todelt eller at kommunikasjon mellom kunde og utførende er svært begrenset.

Mange som benyttes til innleid arbeidskraft kan ikke kommunisere på norsk eller engelsk. Flere av de som hentes inn har heller ikke god nok kunnskap til om faget for å kunne levere et tilstrekkelig resultat. Dette på grunn av mangel på utdannelse. Arbeidsinnvandrerne har ofte en person som man må forholde seg til, og  som delegerer oppgavene og oversetter for arbeiderne. Dette skaper veldig ofte misforståelser ettersom kontaktpersonens språklige kunnskaper også er svak. Det finnes skrekkeksempler på dårlig arbeid som har ført til at man må rive hele bad, tak, gulv og vegger for å reparere dårlig utført arbeid. Anslagsvis skyldes rundt 70 prosent av alle våtromsskadene som har blitt meldt inn til HELP det siste året, arbeid utført av ufaglærte (2015).  I rapporten pekes det på at opplæring og kommunikasjon er en stor utfordring i en slik situasjon.

Lave søkertall
Det hersker bekymring for rekrutteringen til rørlegger bedriftene i hovedstaden, noe som har sammenheng med både kulturbakgrunn og sosiologiske forhold. Oslo er en by preget av sentralisering av mennesker med akademisk, økonomisk og byråkratisk familiebakgrunn. I motsetning til i småbyer velger bare en av tre elever yrkesfag i Oslo.

Under seks av ti som starter på yrkesfag i Oslo fullfører og består i løpet av fem år. Pål Schøne fra institutt for samfunnsfag (ISF) har i sin forskning sett på arbeidsinnvandring og norske ungdommers søkning til bygg- og anleggsfag, og hevder at det finnes en direkte sammenheng mellom økt arbeidsinnvandring, og at færre søker seg til bygg- og anleggsfag. Et relevant eksempel er Norges største infrastrukturprosjekt, Follo-banen, der de tre store entreprisene har gått til utenlandske selskap, uten krav til lærlinger.

Krevende men interessant
Rørleggerfaget er et krevende fag med store framtidsmuligheter. Resultatene av tidligere opplærings politikk og status fall innen yrkesfagene, kan være at mange som kunne vært gode rørleggere velger å satse på teoretiske yrker.

Denne utviklingen bør myndigheter og politikere ta innover seg. Myndighetene burde legge til rette for at rørlegger utdanningen og rekrutteringen tilpasses bedre framtidens krav.

På tross av mange skjær i sjøen bør det være en god framtid for den som vil bli dyktig og ønsker å starte en rørleggerbedrift. At det vil kreve svært mye arbeide og timer med dårlig betaling er det liten tvil om. Men at det finnes et marked, er rimelig åpenbart. Det burde også være mulig å bygge opp nye bedrifts-identiteter, kall det gjerne en gentlemans-aktør. Sosiale medier gjør det dessuten billig og enkelt å markedsføre seg.

«Bare der tror vi det ligger mye for en bedrifts som oss å hente. Det høres kanskje litt enkelt og banalt ut, men det å være litt underholder, poste enkle, men morsomme filmer, bilder og konkurranser hvor man er nøye på å se ren og pen ut. Kult kledd med brystkassa frem slik at logoen, telefonnummeret og navna våre kommer frem kan bli nyttig. Snakker om å være «klok-morsom», dra frem hverdagslige problemer som folk kjenner seg igjen i, med at løsningen er å be oss om å løse oppgaven.»