Illustrasjonsfoto.

Dårlig kontroll med hybridventilasjon

Ved bruk av såkalt hybridventilasjon tas det dessverre for lett på vedtatte krav til inneklima. Rådgiver Harald Vidnes støtter skepsisen mot hybridventilasjon og advarer mot å la arkitekter legge premissene for ventilasjon. Resultatet kan føre til et dårlig inneklima, langt ut over grensene som er vedtatt.

0

Rådgiver Harald Vidnes støtter Arve Bjørnli i sine kritiske bemerkninger til såkalt hybridventilasjon i en artikkel omtalt på VVSForum nylig.

Hybridventilasjon: -Forvent ikke for mye

– Det finnes meg bekjent ingen anbefalinger, krav eller klare forskrifter for hybridventilasjon, og heller ikke for det som kalles «naturlig» ventilasjon. Så jeg blir nødt til å spørre: Hvilke forskrifter forholder de som tegner og bygger anleggene seg til?

Hva kan man tillate seg?
Spørsmålet som man er nødt til å reise i forbindelse med hybridløsninger er om man kan tillate verdier opp mot 1400 ppm i stedet for 1000 ppm Co2 inne, når det er kaldt?

– Man vil jo unektelig spare energi, men er det derfor vi ventilerer? Har vi kommet dit at energisparing går foran helse, spør Vidnes.
Vidnes viser videre til at det er personer som hevder at tradisjonell ventilasjon har for mye fokus på å skifte ut store luftmengder, som opp til 10-12 m3/m2/time.

– Enkelte mener at man heller bør prioritere temperatur og fuktighet. Dette må imidlertid bero på en misforståelse, at man benytter 10-12 m3/m2/t eller mer skyldes nettopp at man ønsker kontroll med temperaturen, presiserer Vidnes.

Hygiene og temperatur
Vidnes viser til at for eksempel vanlige krav til mengden friskluft som skal til for å holde hygiene kravene gjerne ligger rundt 4,5 m3/m2/t. For å utdype hvordan dette henger samment forklarer Vidnes:

– Et moderne behovsstyrt ventilasjonsanlegg fungerer f.eks. slik for en kontormodul at når ingen personer er tilstede leveres bare minimum luftmengde. Idet en person kommer inn i rommet gir tilstedeværelses giveren beskjed til styringen om at det skal leveres «hygiene» luftmengde, for eksempel 4,5 m3/m2/t.

Videre er slik at på grunn av belastningene som følger med personer, stiger kjølebehovet. Luftmengden øker modulerende for å holde kravene til temperatur(for eksempel 24 grader ved 27 grader ute).

– For å holde dette kravet kan man fort nå dimensjonerende luftmengde 12 m3/m2h. Når man forlater kontoret går luftmengden ned etter en bestemt innstilt tid, forklarer Vidnes. I tillegg finnes det sogar flere dynamiske løsninger bl.a. slik at hvis temperaturen stiger for mye reguleres luftmengden opp, så når man kommer tilbake klarer systemet hurtig å få kontroll på temperaturen igjen.

Energibruk
Anlegget styres som kjent av samtidigheten (målinger til enhver tid) og vil kanskje i en normal driftssituasjon normalt gå på 50% kapasitet. Dette gir en SFP på 0,5-1 og med en gjenvinningsgrad på 85 %. Denne virkningsgraden gjelder også med fuktgjenvinning på våre nye rotorer, som nå med mer fokus på fuktigheten i rommet er meget aktuell.

– Energiforbruket for et slikt anlegg vil ligge langt under energikravet, så hvorfor satset på hybrid uten varmegjenvinner, det henger ikke sammen. Til sist, tilbake til spørsmålet, kan man gjøre som man vil? Noen etterkontroll finnes i praksis ikke, da går man fri, men det gjør ikke brukerne, sier Vidnes