– Er som å gå mange 10-år tilbake i utvikling

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG - Friskmelding av elektrisitet til oppvarming

0

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG – HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEKNISK FORSKRIFT)

16. februar lanserte Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) sitt høringsnotat med forslag til endringer i energidelen til TEK 10. Hele varmebransjen hadde ventet i over et år på dette høringsnotatet, som følgelig var utrolig etterlengtet. Stor ble imidlertid overraskelsen over innholdet i høringsnotatet. På mange måter er vi satt mange 10-år tilbake i utviklingen.

For hør bare:  
 – Frem til i 1973 hadde oppvarmingen av boliger og yrkesbygg vært likelig fordelt mellom vannbåren oppvarming og direktevirkende elektrisk oppvarming ved panel- og gjennomstrømningsovner.
– Oljekrisen i 1973 medførte bl. a. en firedobling av oljeprisen «over natten», som medførte at elektrisk oppvarming overtok hele markedet.
– Dette vedvarte helt til midten av 1990-tallet da det stadig ble tydeligere at vi Norge produserte for lite vannkraft, og følgelig hadde for lite elektrisitet. Det ble derfor satt i gang kampanjer for mer bruk av vannbåren oppvarming for å promovere alternative energiressurser til elektrisitet. Dette komme også med i de tekniske byggeforskriftene der det heter: «Elektrisitet til oppvarming skal unngås». De viktigste stikkordene har frem til i dag vært energifleksibilitet og fornybare energiressurser.
– Et av de viktigste punktene i høringsnotatet er «Reguleringen av direktevirkende elektrisitet foreslås avviklet». I boliger og bygg under 1 000 m2 vil det i. h. t. høringsnotatet være fullt tillatt å bruke 100 % direktevirkende elektrisitet til oppvarming med elektriske panelovner, gjennomstrømningsovner og elektriske gulvkabler. I bygg større enn 1 000 m2, som skal bygges med energifleksibilitet vil det være aktuelt å installere en el kjel i et vannbårent system.

Denne siste formuleringen i høringsnotatet innebærer en «friskmelding av elektrisitet til oppvarming. Sagt med andre ord er det som å «rykke tilbake til start» for å benytte monopolspråket. Dette strider mot all utvikling andre steder i verden. Overalt ellers blir elektrisitet ansett som en så verdifull energiressurs at den ikke bare kan benyttes til oppvarmingsformål.

Saken fortsetter under bildet:

Daglig leder i Norsk Varmeteknisk forening, Rolf M. Blaker

I løpet av de siste 20 årene har vi i Norge bygget opp en betydelig kompetanse innen alle deler av vannbårne oppvarmingssystemer, som gulvvarme, radiatorsystemer og bruk av fornybare energiressurser for å varme opp vannet. Denne kompetansen er til stede i alle ledd i verdikjeden, hos leverandørene, rådgivere og tekniske konsulenter og fremfor alt hos rørleggere. All denne betydelige kompetansen, som er bygget opp siden 1994-95 vil det ikke være behov for, dersom konklusjonene i høringsdokumentet blir vedtatt slik de er beskrevet. De fleste vil nok ventelig velge bort de gode løsningene med vannbåren varme, og det vil bli et mindre marked for alle. En stund vil man ha et rehabiliteringsmarked, men etter hvert vil også det «tørke ut». Føringene fra myndighetene gjennom de nye forskriftene vil medføre at det ikke lenger er interesse for å utvikle gode og fremtidsrettede varmetekniske løsninger.

Men hva inneholder nå dette høringsnotatet? De viktigste konklusjonene for oss i varmemarkedet kan oppsummeres i følgende punkter:
– Energibehovet i nye bygg skal reduseres med 26 % for boliger og ca. 38 % for kontorbygg sammenlignet med TEK 10.
– Rammekrav blir hovedinnretning og netto energibehov videreføres som beregningspunkt.
– Reguleringen av fossil energi skjerpes. Det skal bl. a. ikke være tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.
– Reguleringen av direktevirkende elektrisitet skal avvikles.
– Bygg større enn 1 000 m2 skal ha energifleksible varmeløsninger.
– Småhus må bygges med skorstein.
– Forenkling skal være en sterk pådriver.

I Norsk Varmeteknisk Forening er vi enig i flere av punktene, som vi bifaller, men vi er uenig i følgende punkter:
– På et møte i august 2013 ble det konkludert med at det store flertallet ønsket å flytte beregningspunktet fra «netto energi» til «levert/tilført energi». Ved å holde seg til «netto energi» fjerner man seg fra EUs fokus på «levert/tilført energi og lokal energiproduksjon (som eksempelvis elektrisitet fra solcellepaneler og varme fra solfangere) på de enkelte bygg». Derfor er det uheldig å fravike «levert/tilført energi» og gå over til «netto energi», spesielt m.h.t. at plusshus er ambisjonen fra 2020. På denne måten blir incentivet for lokal og fornybar energiforsyning helt borte. NVF ønsker å benytte beregningspunktet «levert/tilført energi».

– NVF ønsker ikke at reguleringen av direktevirkende elektrisitet skal avvikles. Vi ønsker at fornybarkravet fra TEK 10 for bygg mindre enn 1 000 m2 skal opprettholdes. Dette innebærer vannbåren oppvarming basert på bruk av fornybare energiressurser, som varmepumper (væske/vann og luft/vann), biobrensel (pellets, ved og flis), biofyringsolje og biogass. Incentivet for å installere vannbåren varme i boliger og bygg under 1 000 m2 kan bli borte, når utbyggerne kan «slippe unna» med trekke noen kabler fra tavlerom og inn til hver underfordeling, for så å kople på panelovner og/eller varmekabler.

Hvorfor skal man installere et vannbårent system med fleksibilitet i varmesystemet med valg av energiressurs (som er noe dyrere), når det ikke er noe krav om dette i byggeforskriftene? Og er virkelig kraftselskapene i stand til å forsyne kanskje flertallet av boligene i Norge med elektrisitet i kuldeperioder etter perioder med tørr vår/sommer/høst? I tillegg kan det stilles spørsmål om overføringsnettet er godt nok utbygget til å kunne tåle økt bruk av elektrisitet til oppvarming. Å benytte elektrisitet til oppvarming gir svært høy belastning på el-nettet i kalde perioder, som medfører høye nettkostnader og sårbare varmeanlegg. I NVF vektlegger vi energifleksibilitet høyt, og derfor ønsker vi mer bruk av vannbåren varme. En avvikling av reguleringen av direktevirkende elektrisitet virker mot energifleksibilitet, og NVF ønsker derfor at denne avviklingen ikke finner sted.

– Det generelle forbudet mot olje- og gasskjeler må endres. Det må fortsatt være tillatt å installere olje- og gasskjeler. Anlegg for flytende og gassformig brensel skal være tilrettelagt og beregnet for fyring med biobaserte brensler. NVF ønsker at det fortsatt skal være tillatt å installere olje- og gasskjeler for biofyringsolje og biogass.

– Få tilbake kravet om minst 60 % fornybar energi til oppvarming/tappevann/ventilasjon, som i TEK 10. Vi ser gjerne at dette også gjelder for bygg under 500 m2. NVF ønsker at alle bygg (også under 500 m2) skal ha en fornybarhetsandel på minst 60 %.

Norsk Varmeteknisk Forening skal innen den fastsatte fristen 18. mai 2015 sende et svar til Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) basert på ovennevnte punkter, som vi er uenig i.